Timeplan 2019 Høst - lærer Hans Kristian Hernes - Professor
- En evig demokratidebatt?
Presentasjon av og introduksjon til emnet. Studier og diskusjoner om demokrati leder oss lett til et motsetningsfylt bilde av hva demokrati skal være og gis en institusjonell utforming. Det er en dominerende styringsform i moderne nasjonalstater, og framheves som et ideal flere bør strekke seg etter. I dag er demokratisk styring under press. Dels fordi ordningene kritiseres og endres av sentrale politikere, men lavere deltakelse og svakere oppslutning bidrar også til at demokrati og demokratiske institusjoner er presset. Det aktualiserer behovet for demokratiske innovasjoner. Demokrati er heller ingen entydig størrelse. Definisjonene er ulike, og demokratisk teori preges av debatter om hvilke modeller eller perspektiver som er mest treffende. Studerer vi ulike demokratier ser vi også at den utformingen av demokratiske institusjoner er svært variert, og at det gjennomføres ulike typer forsøk for å styrke demokrati som styreform. I denne forelesningen redegjøres det for sentrale normative demokratimodeller og viktige utviklingstrekk i studiet av demokrati. noen utviklingstrekk og sentrale normative demokratimodeller. Et viktig poeng er å se på noen sentrale trekk ved den økonomiske og deliberative demokratoppfatningen som er tema for dette kurset.
Litteratur: innledninger i Saward, Chappel, Newton, Berg og Christensen
- Den økonomiske demokratioppfatningen: Konkurransedemokrati – premisser og grenser
Spesielt i andre halvdel av 1900-tallet var flere sentrale demokratimodeller basert på ideen om at politikere, partier og interessegrupper konkurrerte om politisk makt. Sentrale representanter for en slik tankegang var Joseph Schumpeter, Anthony Downs og Robert A. Dahl. Forelesningen har to tema. I forelesningen gis det en presentasjon av ulike teorier om politisk konkurranse – hvilke premisser de har basert seg på, hva som kjennetegner deres forståelse av politiske institusjoner og hva som er fordeler/ulemper ved forståelsen av demokrati innenfor slike modeller. Forelesningens andre tema er hvorfor vi må sette grenser for hva et flertall kan gjøre gjennom demokratiske beslutninger. Dette gjøres både ved at noen spørsmål holdes unna demokratiske arenaer, ved at individer gis rettigheter, og ved at det er vanskelig å endre de grunnleggende spillereglene som i konstitusjoner.
Litteratur: Saward, Strøm., Saxi, Saglie m fl.; Hylland, Warren og Mansbridge